Hovedpunkter
- Luna Abyss blander fartsfylt FPS-action med bullet-hell og plattformelementer.
- Kritikere fremhever spillets slående kunstretning og stemningsfulle lyddesign.
- Det diskuteres om kampene blir for enkle på grunn av mekanikker som auto-lock.
- Bosskamper blir ofte nevnt som et høydepunkt, med mer krevende konfrontasjoner.
Etter å ha blitt vist frem siden 2023, har Luna Abyss nå blitt dissekert av pressen etter at sperrefristen ble løftet. Dette er Bonsai Collectives debut-tittel, et science-fiction FPS som blander intens skyting med utforskning. Spillet foregår i den forlatte byen Greymont på månen, der spilleren tar rollen som Fawkes, en fange som prøver å korte ned straffen sin.
Hva pressen er enige om
Konsensusen peker mot at Luna Abyss presenterer en distinkt kunstnerisk visjon, preget av underjordiske og industrielle miljøer, ofte badet i slående røde og svarte fargetoner. Lyddesignet, inkludert musikk i kirkemusikk-stil, bidrar til en fengslende, mystisk atmosfære. Spillerne tar rollen som Fawkes, som utforsker Greymont sammen med en AI-kompanjong ved navn Aylin. Historien utfolder seg gjennom miljøfortelling og samleobjekter, heller enn tradisjonelle mellomsekvenser. Spillet har en lineær struktur fordelt over seks kapitler, og tar rundt åtte timer å fullføre. Kjernespillet fokuserer på konstant bevegelse og reaksjon, med et varmebasert skytesystem for fire primære våpen, og evner som dobbelthopp og teleportering for økt mobilitet. Bosskamper nevnes konsekvent som en sterk side, og tester spillerens mekanikk effektivt.
Hvor meningene splittes
Mens den visuelle stilen og atmosfæren er bredt rost, er pressen delt når det gjelder kjernespenningen i kampene. Noen anmeldere mener at auto-lock-systemet og visse spillerferdigheter, som dash og dobbelthopp, gjør møtene mindre krevende enn forventet, noe som potensielt reduserer intensiteten forbundet med bullet-hell-mekanikk. Andre mener derimot at spillet, selv om det er tilgjengelig, krever konstant bevegelse og romforståelse, lik titler som DOOM Eternal, med bossene som den primære ferdighetstesten. Fiendens variasjon er et annet stridspunkt; noen bemerker begrensninger, mens andre fokuserer på utfordringen som fiendens prosjektilmønstre presenterer. Fortellingen, selv om premisset er originalt, beskrives av noen som forutsigbar med uklare elementer, mens andre finner sci-fi-universet og miljøene fascinerende.
Hva som fortsatt er uklart
Selv om kjerne-gameplayet og presentasjonen er godt dokumentert, forblir spesifikke detaljer om omfanget av innhold etter lansering, potensielle nedlastbare utvidelser, og eventuelle fremtidige plattformutgivelser utover PC, PlayStation 5 og Xbox Series X|S, gjenstand for spekulasjon.